Inngangsimpedansen på Hovland-riaaen er 1 megaohm mot normale 47 kohm. Effekten av dette på de aktive enhetene (PHA-200 og Thorhauge) kjenner jeg ikke til, men for trafobaserte Erodion blir resultatet at pickupene ”ser” 2500 i stedet for 117,5 ohm. Vi vet alle at ved bruk av trafo divideres inngangsimpedansen med kvadratet av forsterkningsgraden (20 for Erodion). Thorhauge har inngangsimpedanse 100 ohm, PHA-200 har en bryter for å tilpasse step-upen direkte til pickupens egenimpedanse. Hvordan de to sistnevnte i teorien opplever 1 megaohm mot normale 47 kohm kjenner jeg ikke til.
Det ble satt en motstand på 23 kohm i parallell med riaaens 1 megaohm, dette fordi jeg i farten ikke hadde standard 47 kohm.
Jeg gjør et poeng ut av dette med impedanse nettopp fordi at vi her har en litt spesiell situasjon i og med akiv/passiv og ikke-standard riaa-impedanse. Dette i kombinasjon med at alle kombinasjoner av step-up og pickup svarte med forandring på endret impedanse gjør dette til et tema. Jeg har tenkt å forfølge dette ved å justere impedansen i Hovland til noe nærmere standard.
Nå har Boe laget en usedvanlig flott gjennomgang av det vi opplevde, men jeg slenger på noen tanker selv også:
Via Lyra Erodion trivdes begge pickupene bedre med 23 kohm (56 ohms). Uten ekstra nedlasting låt begge pickupene en anelse tynt og puberalt. Det var dynamisk, krispt, oppløst og åpent. Det var tilsynelatende imponerende hvor krispt strengene til Little Hatchs gitar låt, men tonalt var ikke dette helt idéelt etter mitt skjønn. Lastet ned låter det mer riktig og avslappende. Særlig XV-1s som tonalt er litt slankere enn enn 90X satte pris på denne ekstra fylden og roen. Det er en detaljering og oppløsning i Erodion som er herlig, fantastisk rett og slett. Rent, fritt for skarpe kanter og rusk. Anelse laid-back og med herlig flow og en særegen glatthet. Sitter akkurat nå å lytter til nevnte kombinasjon og det er tydelig at dette er en kombinasjon med utrolig raffinement.
Thorhauge i kombinasjon med Shelter 90X låter tøft. Det spiller med baller og stå-på humør. Det er litt midt i fleisen men med et herlig driv nedover. Kombinasjonen er nok ikke den beste med hensyn til raffinement, men det svinger, virkelig moro og musikalsk. Særlig med XV-1s fant jeg den litt fyldig klangen kledlig. Thorhauge er mer frempå i lydbildet, fabelaktig nærhet og nærvær. Mens Erodion plasserer deg et par rader lenger bak og nok formidler rom bedre og mer presist, sitter du nå fremst i salen. Samtidig låter Erodion glattere og mer detaljert. Men, sammen med XV-1s er altså dette litt tøffe rølpete trøkket nedover utrolig fascinerende. Man tramper takten iherdig. Bedre med Dynavectoren enn med Shelteren altså. Så bør Thorhauge endre >0,3mV spesifikasjonen på sin hjemmeside, for dette er gain i bøtter og spann sammen med 0,25 mV, anbefales på det varmeste.
PHA-200, den kjenner jeg jo etter hvert veldig godt. Fantastisk sak. Vi har jo i Nor Cargo-tråden testet denne med overveldende resultat. Den har, slik jeg har belastet den (1 megaohm) en fantastisk dynamikk (beste jeg har hørt). Det er detaljering og presisjon, men skal man lete godt etter en svakhet (og det gjør vi her og nå) kunne man kanskje ønsket seg en anelse mer kropp (i hvert fall i mitt oppsett og etter min smak). Men inn i 23 kohm fremstod den nå mer fyldig, enda mer raffinert og glatt, men nok på bekostning av dynamikk og åpenhet slik den presterer på 1 megaohm. Nå er den returnert, men jeg underes over hvordan den hadde likt seg med 47kohm i Hovland. Låter mer likt Lyras Erodion en Thor Hauge om jeg skal sammenligne.
Ikke lett. Vi opererte med to pickuper, tre step-uper og to ulike inngangsimpedanser, som faktisk gav ulike forutsetninger for prinsippene aktiv/passiv.
Forskjellene var mindre denne gangen enn vi opplevde dem tidligere i vår da vi testet PHA-200 mot Lundahl. Men, forskjellene var likevel svært tydelige, hvilket viser hvor utrolig god Hovland faktisk er. Jeg opplever vel at Erodion låter mer avslappet, raffinert, renere og penere, men at Thorhauge har større fun-faktor og bedre driv. Særlig synes jeg den fyldige klangen og det kraftige drivet nedover gjorde seg godt sammen med XV-1s. Med Shelteren ble det kanskje i overkant på enkelte plater. Men gud så moro. Ellers bet jeg meg merke i at Erodion har en fantastisk kanalseperasjon.
Det hersker for meg liten tvil om at Thorhauge er den store vinneren dersom man tar pris/utelse med i bildet. Er pris uten interesse tar man én av hver. At vi sitter og tester alle disse komponentene og ikke entydig klarer konkludere at hva som er ”best”, men bare enes om forskjellene, indikerer vel ganske klart at Thorhauge ikke bare er latterlig godt for pengene, men er en utrolig vellydende sak, uten tanke på pris.
Avslutningsvis vil jeg bare rette stor takk til Boe og Parelius for at de stilte opp denne natten. Det hele utviklet seg til en trivelig kveld med lytting og kobling, deretter gikk det fra single til malt. Så hyggelig at vi rundet av rett før klokken 04.00 natt til tirsdag.
Stor takk til LMC for lån av Erodion, til Steen Thorhauge for utlån av pre-pre.